På grunnlovsdagen i 1917 ble noen gutter på Lilleby enige om å stifte en fotballklubb, og tillyste et konstituerende møte dagen etter. Her møtte det 15 fotballintersserte ungdommer opp, og «Fotballklubben Ørn» ble stiftet. Harald Dørum ble valgt til formann. Ivar Schjølberg og Sverre Jensen ble styremedlemmer.
Medlemmene i Ørn påla seg straks en ganske stor kontigent, og i løpet av kort tid var klubbdrakter og øvrig materiell anskaffet. Det ble ikke så stor aktivitet det første året, bare fem fotballkamper ble spilt, og alle endte med tap. Men allerede året etter var medlemstallet fordoblet, og Ørn kunne stille med et ganske sterkt fotballag som gikk fra seier til seier.
De fire beste privatklubber i Trondheim på denne tiden var Frem, Odd, Uredd og Ørn. Mellom tre av disse ble det satt opp en pokal som det skulle kjempes i tre år, men allerede etter to år ledet Ørn med så stort forsprang at det ikke kunne innhentes. Siden ble det spilt «diplomkamper» mellom 10 av byens privatklubber. Ørn tapte finalen mot Bispehaugen IL i 1921, og i 1922 tapte Ørn finalen mot Mjølner.
På denne tiden drev Ørn kun med fotball, men det var veldig stor aktivitet. Etter hvert kom idretten i Trøndelag i større kontakt med de sørlige deler av Norge. Idretten generelt var delt, og Ørn som den typiske arbeiderklubb ble medlem av AIF (Arbeidernes Idrettsforbund).
Inne på østbyen var det aktivt idrettsmiljø på den tiden med mange klubber og idrettsforeninger som satte sitt preg på aktiviteten: National, Nidar, Trygg, Falken, Lyn, Kvik, Ravn med flere.
Etter hvert kom også flere idretter inn på Ørns repertoar fram til 2. verdenskrig i 1940. Men fortsatt var fotball den mest interessante aktiviteten. Dette var en aktiv periode uten sidestykke i klubbens historie, og mange personer og navn markerte seg både som aktive og administratorer.
Ørn var rikelig representert på landslaget i AIF, og den mest markante skikkelsen var Sigurd Høidahl som med sin finslepne teknikk var en støttespiller både på klubb- og landslag. Ørn vant mange trofeer på denne tiden, og premieskapet, vel plassert i klubbhuset (som kom til etter krigen), var velfylt. Ski, skøyter og friidrettsfolk fra Ørn var ledende på de fleste fronter.
Gjemt, men ikke glemt er den store staben av administratorer som Ørn dyrket frem. Klubben ble en skole for andre klubber og idrettslag på hvordan man skulle organisere og drive. Johan Johannessen ble i så henseende en legende og lærte opp mange både før og etter 2. verdenskrig.
Klubbens første æresmedlem ble Ole Berg, men den tittelen hang meget høyt, så det var ikke mange som kom opp på dette nivå. Etter hvert kom så Kristoffer Berg, Bjarne Lund, Wilhelm Leistad og Bjarne Simonsen.
Så kom krigen, høsten 1939. En meget vanskelig periode, men idrettsfolket holdt kontakt uavhengig av idrett eller ulike lag.
Gjennom årene hadde klubben mange samlingssteder, men klubbhus ved Buranbanen ble det først i 1946. Dette innledet en fin og lykkelig tid for klubben, både sportslig men ikke minst sosialt. «Ørn-huset» ble viktig samlingssted for klubben. «Østbybarnas dag» ble på den tiden arrangert, og hovedsekvensen var fotballkamp mellom Lademoen og Lilleby skoler. Alt var i utgangspunktet uhøytidelig og lite alvorlig, men på samme tid var det en høytidsstund. «Ørn-huset» ble et begrep. På denne banen ble massevis av idrettskultur skapt. Mesteparten av organisert fotball hadde sitt senter på denne plassen foran «Ørn-huset». Samtlige kamper i aldersbestemte klasser foruten junior hadde stor oppslutning og interesse når de ble spilt her. Det var et saklig publikum og her ble gode dommere lært opp til å bli bedre.
Andre idretter begynte å få interesse i vår by, og RBK’s fotballhelter utmerket seg også i ishockey. Ørn ble interessert i denne idretten og startet opp sin egen avdeling i 1961. Økonomien var ikke på topp så hele 5 lag måtte dele på ett sett drakter.
Mange kjente personer har trått sine barnesko i Sp.kl. Trondheims-Ørn. Skøyteløperen Hjalmar «Hjallis» Andersen, syklisten Odd Berg – men det var først og fremst fotballspillere som klubben var kjent for.
Av nyere dato hadde Ørn et meget godt juniorlag på midten av 70-tallet, og her kan nevnes senere RBK-spillere som Sverre Brandhaug og Øivind Husby. Den gangen hadde klubben 6 spillere på juniorkretslaget. Dette var nok den siste muligheten til å svinge klubben tilbake til gamle høyder igjen.
Opp gjennom årene er det selvfølgelig mange personer som har markert seg og gjort en innsats for klubben. Det har vært mange om formannsjobben, og ved klubbens 60-årsjubileum ble to av dem valgt til æresmedlemmer: Bjørn Bye og Oddvar Halvorsen.
Først på 70-tallet hadde herrene et farverikt lag, med mange artige personligheter. Etter hvert som de la opp ble det dårlig med rekrutteringen, og i 1986 greide ikke herrene å stille lag. Dermed var et artig og interessant kapittel definitivt slutt.
Dameavdelingen
Etter oppfordring fra en del damer som hadde fast følge med klubbmedlemmer, ble det i april 1930 innkalt til et møte for å stifte en dameavdelingen innen klubben. Møtet ble holdt i klubbens lokale i Innherredsveien. Bortimot 25 kvinner møtte, og møtet ble ledet av klubbens formann Bjarne Lund.
Dameavdelingen ble et faktum, og formålet var å drive mosjon, samt å samle inn penger til klubbens drift. Det ble en meget virksom avdeling. Gjennom arrangement av kurs, fester og lignende tiltak, bidro avdelingen til å styrke klubben både økonomisk, administrativt og sportslig. Avdelingens første formann var Astrid Christensen.
Etter krigen ble håndball tatt opp på programmet. Av andre idrettsgrener for damer deltok vi i friidrett, skøyter og svømming. Avdelingen ble oppløst i 1962.
Formennene i dameavdelingen var: Astrid Christensen (Berg), Ingrid Berg (Johnsen), Doris Kristoffersen (Iversen), Marvel Kongshaug, Anna Lund, Ingrid Prestmo (Bye), Unni Pettersen (Berg) og Ellen Pettersen.
En ung bestemt og sta dame fra Harstad, Brynhild Normann, sørget for at Ørn startet med kvinnefotball i 1972. Dermed ble det startet en ny dameavdeling. Mer om dette i kapittelet om Kvinnefotball.
Sammenslåinger
Gjennom Ørns 100-årige historie har klubben aldri vært med i noen sammenslåinger eller fusjoner med andre klubber. Dette har derimot blitt diskutert ved flere anledninger.
Midt på 60-tallet ble det gjort et forsøk på sammenslåing med Lade IL, et ungt og fremgangsrikt lag med sterk junioravdeling. Dette ble det ikke noe av da et slikt vedtak krevde 2/3 flertall.
Et forsøk på sammenslåing ble gjort i 1982, denne gangen var det med Tiller som motpart. Forslaget ble vedtatt på Ørns årsmøte. Det ble derimot avvist på Tillers årsmøte, så dermed ble ikke denne fusjonen noe av.
Baner
AIL og Reina
I begynnelsen spilte Ørn sine hjemmekamper på «Ørn-Jelan» ved Lade Fabrikker. På slutten av 1920-tallet, da Ørn var medlem av AIF, spilte Ørn sine hjemmekamper på AILs bane på Rosenborg. Gressbanen på Sorgenfri var forbeholdt klubbene i Landsforbundet, så AIF-lagene måtte ta til takke med andre baner.
Trøndelag Arbeideridrettskrets ble splittet rundt 1930, og mange av lagene gikk over til det kommunistiske Kampforbundet for Rød Sportsenhet (KRS). AIL, som disponerte banen på Rosenborg, var ett av lagene som gikk over til KRS. Dermed var Ørn plutselig utelukket fra å bruke denne banen, og stod plutselig uten idrettsplass.
Så skjedde det noe man skal lete lenge etter for å finne maken til. Idrettskretsen fikk en tomt på Reina i gave. Banen ble bygd ved hjelp av stor dugnadinnsats, hovedsakelig fra medlemmer i Ørn og Falken. Banen ble klar til bruk i 1930. Åpningen av Reina idrettsplass i slutten av juni, startet med tog fra Folkets Hus med musikk fra Barnelaget Frams musikkorps, og siden en fotballstafett inne på den nye banen.
Fire år senere ble banen dreid for å utnytte plassen bedre. Reina-banen var derimot altfor liten, og både banedekket og dreneringen var dårlig. AIFs komite for idrettsanlegg laget i 1938 et utkast til en fullstendig ombygging av banen. Planen ble anbefalt av Trondheim kommune, men ble ikke gjennomført på grunn av krigen.
Rosenborgbanen
Da Ørns kvinnefotballag kvalifiserte seg for den landsomfattende 1. divisjon i fotball i 1987, ble hjemmekampene spilt på den kommunale Lerkendal stadion det første året. Fra 1988 ble derimot Rosenborgbanen Ørns faste hjemmebane, og Ørn fikk en god tilhørighet til denne banen.
Norges Fotballforbund varslet allerede i 1996 at Ørn ikke lenger ville få tillatelse til å spille på Rosenborgbanen. I 2006 var det ubønnhørlig slutt, og Ørn måtte flytte på grunn av nye lisenskrav fra forbundet. Problemene med Rosenborgbanen var kort oppsummert disse:
- Avstanden fra banen til publikum/gjerdet på langsiden var for liten.
- Benkene stod for nære banen.
- Cornerhjørnene var ikke godkjent.
- Sikkerheten til spillerne til/fra garderobene var for dårlig.
- Dårlige garderobefasiliteter.
- Spillerne delte toalett med publikum.
- Sperringer mellom garderobe og bane.
- Polstret kant mot publikum uten gjerde.
- Det var nesten umulig å få TV-sendte kamper fra Rosenborgbanen, fordi forholdene for TV-selskapene var for dårlige. I 2006 skulle fem toppseriekamper sendes på TV.
Dermed måtte Ørn bytte hjemmebane, og klubben hadde de neste årene en omflakkende tilværelse på Lade (2006-2007), Lerkendal stadion (2008), Dalgård (2009-2010) og Ranheim (2011-2016).
Klubbhus
En klubb må ha et samlingssted. Klubbens ledelse arbeidet med tanken om et passelig samlingssted og oppholdsrom. Et helsefarlig kjellerlokale var ofte løsningen i tidligere tider. Ørn hadde i tidligere tider på forskjellige steder, på Møllenberg, i Gregus gate og i Ulstadløkkveien. På 1930-tallet var klubbens faste tilholdssted hos Lars Aune i Innherredsveien, den gamle Sekkcentralen. Dette lokalet ble også brukt som legekontor for idrettskretsen.
Ørnhuset ved Buranbanen
Man begynte å diskutere et eget klubbhus allerede i 1934, men klubbens økonomi var ikke så bra at dette lot seg gjøre. Men etter krigen fantes det mange brakker på billigsalg, så i 1946 nedsatte klubben en byggekomite ledet av Bjarne Simonsen. Klubben kjøpte en brakke som stod på Singsaker skole. Etter forhandlinger med kommunen fikk Ørn en tomt i Gamle Kongevei ved Buranbanen. Dermed ble klubbhuset en realitet i 1947. Klubbhuset hadde garderober, badstue, dusj, toalett og oljefyringsanlegg i kjelleren. I hovedetasjen var det møtelokale og kontor. Veggene var dekorert med diplomer og bilder av forskjellige Ørn-lag og kjente Ørn-spillere, i tillegg til to skap med pokaler.
Å finansiere og drive huset krevde mange penger, og på 60-tallet ble det nedsatt en komite som fikk i oppdrag å vurdere salg. Huset ble solgt til Trøndelag Krets av Norges Janitsjarforbund i 1964. En viktig epoke i Ørns historie var avsluttet, og på mange måter ble det også begynnelsen på slutten for herrefotballen.
Fosenlaget i Kongens gate
I 1984 inngikk Ørn en avtale med «Fosenlaget» om langtidsleie av et kjellerlokale i Kongens gate 86. Det ble nedlagt et stort dugnadsarbeid for at lokalet kunne tas i bruk. Det første styremøtet i det nye klubblokalet ble holdt 8. august 1984.
Etter en befaring i lokalet fra branntilsynet i 1985, fikk lokalets eier en del pålegg om utbedringer av lokalet. Disse ble ikke fulgt opp, og dette gjorde at Ørn sluttet å bruke lokalet. Leieavtalen med Fosenlaget ble derfor sagt opp etter kort tid.
Brakkene
Ørn begynte å jobbe med et eget anlegg på famillien Jensens eiendom på Bjørkmyr i 1985. I 1991 ble treningsbanen på eiendommen tatt i bruk, samtidig som det også var innredet et lite klubbhus på gården. Klubbhuset bestod av tre brakker, som også var kontor for klubbens markedsansvarlige. I 1997 ansatte Ørn en administrasjonssekretær, og senere en daglig leder, samtidig som klubben leide kontorlokaler hos kretsen i Kjøpmanns¬gata. Dette førte til at brakkene på Bjørkmyr ble mindre brukt, og de ble etterhvert flyttet til Rosenborgbanen, der Ørn nå spilte sine hjemmekamper. Da Ørn ble tvunget til å flytte til Lade i 2006, ble brakkene også flyttet dit. Brakkene på Lade har siden fungert som klubblokale fram til i dag.
Ørn Arena
Ørn startet en dialog med Trondheim kommune om en 40-årig leieavtale for Lade 5 i 2011. Tanken var å bygge kunstgressbane og klubbhus. Dessverre ble denne planen motarbeidet av Trøndelag Fotballkrets, og dette bidro til at arbeidet med den nye kunstgressbanen ikke kom i gang før 29. juli 2013. Kunstgressbanen ble ferdigbygd i november, og ble tatt i bruk som treningsbane i januar 2014. Banen ble også tatt i bruk som hjemmebane for junior- og rekruttlagene i Ørn fra 2014, og som toppseriearena fra 2017.
Etter at banen ble ferdig, har klubben jobbet med å etablere et nytt klubbhus, kombinert med nye tribuner, garderober og treningsfasiliteter, langs langsiden på sørsiden av banen. I skrivende stund håper man på byggestart i løpet av 2017.
