Kapittel 4 – Herrefotball etter krigen

Ørns herrelag i fotball, som før krigen hadde vært et av topplagene innenfor AIF, stod etter krigen overfor en helt ny virkelighet. Alle fotballagene var nå samlet i ett forbund, og det viste seg raskt at Ørn ikke greide å hevde seg blant de beste lagene i dette forbundet. Det gjorde heller ikke saken bedre at hele den gamle generasjonen, som hadde utgjort A-laget før krigen, nå hadde lagt opp.

Norges Fotballforbund samlet de beste norske lagene i den nye Hovedserien fra og med sesongen 1948/49. Hovedserien bestod av to avdelinger med 8 lag i hver. Nivået under var 1. divisjon, fra 1951/52 kalt Landsdelsserien. Landsdelsserien bestod av 7 avdelinger. Under landsdelsserien var kretsseriene. Den øverste kretsserien ble fra 1951/52 kalt 1. divisjon.

Norgesmesterskapet 1945 var det første der alle lagene fra både det tidligere landsforbundet og AIF deltok sammen. Det ble arrangert to kvalifiseringsrunder. Her fikk Ørn walk-over, og gikk rett inn i 1. ordinære runde. Ørn slo Steinkjer 3-0 i 1. runde, men tapte 0-4 mot Ranheim i 2. runde. Ranheim og Wing var nå distriktets beste lag, og disse to gikk til 4. runde i turneringen. I 1946 måtte Ørn også spille kvalifiseringsrundene i NM. Ørn slo Oppdal 6-2 i første ¬runde, men tapte 1-2 mot Orkanger i den andre.

Sesongen 1946/47 startet så kvalifiseringen for 1.divisjon (Norgesserien). Ørn var ett av 10 lag som deltok i denne kvalifiseringen. Ørn endte på sisteplass, og havnet dermed i 2. divisjon. Ørn vant 6-0 over Stjørdal og 2-0 over Nidarvoll i kvalifiseringsrundene i NM i 1947, og møtte så Ranheim i første runde. Her kom den store sensasjonen da Ørn, jumbolaget i kvalifiseringsserien, slo Ranheim 1-0. I andre runde tapte Ørn 0-2 mot Kvik etter ekstraomganger. Dette skulle bli siste gang Ørn kvalifiserte til 1. ordinære runde i NM.

Trøndelagsavdelingen av Norgesserien 1947/48 endte med seier til Freidig, som dermed kvalifiserte seg for den nye Hovedserien. I 2. divisjon endte Ørn på 3. plass etter Rosenborg og National. I NM-kvalifiseringen i 1948 vant Ørn 3-2 mot Wing i første runde, men tapte 1-3 mot Sverre i 2. runde. Kretsen leide denne sesongen, og i en rekke år framover, garderobe i Ørns nye klubbhus ved Buranbanen for guttelag og småguttelag som benyttet denne banen som hjemmebane.

I Hovedserien 1948/49 endte Freidig nest sist, og rykket ned til 1. divisjon. 1. divisjon ble vunnet av Ranheim, som rykket opp til Hovedserien. Ørn endte på 4. plass i 2. divisjon. Rosenborg vant avdelingen, og rykket opp til 1. divisjon.

I sesongen 1949/50 endte Ørn på 5. plass i 2. divisjon. Avdelingen ble vunnet av Tryggkameratene. I NM-kvalifiseringen tapte Ørn 2-3 mot Heimdal i 1. runde.

I 1950/51 vant Kvik sin avdeling i 1. divisjon, og lyktes i å rykke opp til Hovedserien. Ørn endte på 3. plass i 2. divisjon etter Wing og National. Wing rykket opp i 1. divisjon (Landsdelsserien). I NM-kvalifiseringen tapte Ørn 0-1 mot Wing i 1. runde.

I 1951/52 byttet 1. divisjon navn til Landsdelsserien, og divisjonen som Ørn spilte i, byttet således navn fra 2. divisjon til 1. divisjon. Ørn på 4. plass i 1. divisjon. I NM-kvalifiseringen vant Ørn 4-0 over Opphaug i 1. runde, men tapte 0-4 mot Stjørdal i 2. runde.

I 1952/53 vant Freidig Landsdelsserien, og rykket opp i Hovedserien. Ørn endte nest sist av de sju lagene i 1. divisjon, og unngikk akkurat nedrykk. I NM-kvalifiseringen vant Ørn 2-1 over Melhus i 1. runde, og tapte 1-2 mot Heimdal i 2. runde. Bjørn Bye ble autorisert som kretsdommer. Oddvar Halvorsen dømte lansddelskampen mellom Trøndelag og Mellan-Sverige.

I 1953/54 endte Ørn nest sist i 1. divisjon, og unngikk nedrykk fordi Rosenborg, som vant avdelingen, rykket opp til Landelsserien.

I 1954/55 rykket Freidig igjen ned fra Hovedserien. Landsdelsserien ble vunnet av Kvik, som rykket opp. Wing vant 1. divisjon, mens Ørn endte på 5. plass. I NM-kvalifiseringen tapte Ørn 0-1 mot Nidar i 1. runde.

Sesongen 1955/56 ble meget dårlig for fotballklubbene i Trondheim. Kvik og Ranheim endte sist i Hovedserien, og rykket ned. Dermed måtte tre lag ned fra Landsdelsserien, og dette ble Rosenborg, Falken og Wing. Alle tre havnet i Trondheimsavdelingen i 1. divisjon. 1. divisjon ble vunnet av Trond, som ikke greide opprykk. Dermed måtte fire lag ned fra 1. divisjon. Ørn, som havnet på en i utgangspunktet trygg 5. plass, rykket dermed ned sammen med Strindheim, NTHI og Rapp. Disse fire lagene utgjorde 2. divisjon sesongen etter. Forøvrig greide ikke verken B-laget, guttelaget og småguttelaget i Ørn å fullføre sine serier, alle lagene ble utelukket av kretsen i løpet av sesongen. I NM-kvalifi¬sering¬en tapte Ørn 1-6 mot Nessegutten i 1. runde.

I 1956/57 spilte dermed Ørn i 2. divisjon, kretsens laveste divisjon, sammen med NTHI, Strindheim og Rapp. Ørn vant avdelingen, og rykket opp igjen. Samtidig ble seriesystemet lagt om. Landsdelsserien byttet navn til 2. divisjon, slik at den gamle 1. divisjon nå ble 3. divisjon. Ørns juniorlag måtte trekke seg fra serien. Guttelaget endte sist i sin avdeling. Småguttelaget endte på 5. plass av 9 lag.

I 1957/58 endte Ørn på 3. plass i 3. divisjon. I gutteserien endte Ørn nest sist. Småguttelaget ble nr. tre av åtte lag. I NM-kvalifiseringen tapte Ørn 1-2 mot Løkken i 1. runde.

Trondheimsavdelingen i 3. divisjon 1958/59 ble preget av stor forskjell mellom topp og bunn, og mange store seire. Bare 2 av 56 kamper endte uavgjort. Rosenborg vant avdelingen, og scoret 95 mål på 14 kamper. Ørn ble nummer fire. Rapp endte sist med 0 poeng og 139 baklengsmål. Ørns guttelaget endte på 4. plass av fem lag i sin avdeling. Småguttelaget ble nr. 9 av 11 lag.

I sesongen 1959/60 endte Ørn på 4. plass i 3. divisjon. Juniorlaget ble nr. 11 av 14 lag. Småguttelaget havnet sist i sin avdeling. I NM-kvalifiseringen tapte Ørn 1-7 mot Troll i 1. runde. I årsberetningen til Trondheim og Omegn Fotballkrets ble det rettet en spesiell takk til Ørns Kristoffer Berg, forøvrig også æresmedlem i kretsen, for den hjelpsomhet han hadde vist ved avvikling av kamper på Buranbanen.

I 1960/61 vant Ranheim 3. divisjon og rykket opp, mens Ørn endte sist og rykket ned i 4. divisjon. Trondheimskretsen var forøvrig denne sesongen blitt utvidet ved at en del lag var flyttet over fra Sør-Trøndelag Fotballkrets. Dermed hadde kretsen for første gang full serie (8 lag) også i 4. divisjon. Ørns juniorlag ble nr. 3 av 9 lag i sin avdeling. Guttelaget trakk seg fra serien. Småguttelaget ble nr. 7 av 11 lag.

I 1963 ble seriesystemet endret fullstendig. Sesongen ble lagt om fra høst-vår til vår-høst, og Hovedserien ble erstattet av en ny 1. divisjon med en landsomfattende avdeling. Det ble etablert en ny 2. divisjon med to avdelinger, mens den tidligere 2. divisjon nå ble 3. divisjon. Sesongen 1961/62 ble dermed en overgangssesong før det nye systemet ble innført. Sesongen varte i ett og et halvt år, fra høsten 1961 til høsten 1962. Hovedserien 1961/62 ble spilt med en avdeling, 16 lag og 30 serierunder. De 8 beste lagene kvalifiserte seg for 1. divisjon 1963. Rosenborg havnet rett utenfor dette med 9. plass. I 4. divisjon endte Ørn på 5. plass. Juniorlaget endte som nr. 9 av 13 lag i sin serie. Verken guttelaget eller småguttelaget fullførte serien.

Oddvar Halvorsen var linjedommer i cupfinalen mellom Gjøvik/Lyn og Vard i 1962.

1963 var den første sesongen der alle serier ble arrangert vår-høst, slik systemet er i dag. Rosenborg og Kvik spilte i 2. divisjon. Nidelv vant 3. divisjon og rykket opp. Ørns divisjon hadde nå endret navn til 5. divisjon. I 5. divisjon endte bare 1 av 30 kamper uavgjort dette året. Ørn ble nummer to, og rykket opp sammen med Strindheim. Juniorlaget ble sist i sin avdeling. Guttelaget ble nr. 7 av 12 lag. Småguttelaget fullførte ikke serien. Lilleputtene endte også på sisteplass.

I 1964 endte Ørn på 2. plass i 4. divisjon. Juniorlaget ble nr. 6 av 9 lag i sin avdeling. Småguttelaget fullførte ikke serien for 3. år på rad. Lilleputtene endte på sisteplass. Trondheim Fotballkrets publiserte i årsberetningen i 1964 en oversikt over ferdighetsmerker pr. klubb i perioden 1953-1964. Den viser at i alt 16 Ørn-spillere hadde greid bronseballen i denne perioden, og 4 hadde greid sølvballen. Ingen spillere fra Ørn hadde greid gullballen.

I 1965 ble Ørn nr. 5 i 4. divisjon. Ørn tapte 2-4 mot Brekstad etter ekstraomganger i 2. kvalifiserings¬runde i cupen, og var dermed veldig nær å kvalifisere seg for 1. ordinære runde før første gang siden 1947. Juniorlaget trakk seg fra serien. Småguttene endte nest sist i sin avdeling. Lilleputtene ble nr. 8 av 10 lag. Forøvrig bemerker kretsen i sin årsberetning at «våre lilleputter er befridd for den helsefarlige Buran-banen». Disse kampene ble flyttet til Lerkendal 2.

I 1966 vant Rosenborg 2. divisjon, og rykket opp i 1. divisjon. Kvik vant sin avdeling i 3. divisjon og rykket opp i andre. 4. divisjon ble vunnet av Brage, mens Ørn ble sist og rykket ned til 5. divisjon. Verken guttelaget, småguttelaget eller lilleputtene fullførte serien.

Rosenborg tok i 1967 sitt første seriemesterskap. Ørn ble nr. 2 i 5. divisjon, og rykket opp sammen med Tryggkameratene. Ørn stilte ikke lag i junior og gutteklassen. Småguttene ble nr. 6 av 10 lag i sin avdeling. Lilleputtene endte sist.

I 1968 endte Ørn på 4. plass i 4. divisjon. Guttelaget og småguttelaget fullførte ikke sesongen. Lilleputtene ble nr. 8 av 10 lag. Ørn-spillerne Finn Hansen, Hans Høidahl og Henry Løkås ble tatt ut til kretslaget som spilte en treningskamp mot Rosenborg.

I 1969 ble det en ny 4. plass i 4. divisjon på Ørn. B-laget vant sin avdeling i klasse B, men stilte ikke opp til finalekampen mot Rosenborg. Småguttelaget ble nr. 6 av 11 lag. Ørns Per Westermann ble tatt ut på kretslaget til en treningskamp mot Rosenborg.

I 1970 endte Ørn nok en gang på 4. plass i 4. divisjon. Guttelaget og småguttelaget ble begge nr. 5 i sine avdelinger. Lilleputtene endte på 3. plass. Helge Leistad ble tatt ut på guttekretslaget. I 1971 endte Ørn på 4. plass i 4. divisjon for 4. år på rad. Småguttelaget vant sin avdeling, men tapte 0-1 mot Charlottenlund i kretsfinalen.

I 1972 falt Ørn ned til 7. plass i 4. divisjon. Småguttelaget vant sin avdeling, og deretter slo de Trygg¬kameratene 2-0 i kretsfinalen, slik at laget ble kretsmester. Atle Refseth scoret begge målene i kretsfinalen. Laget bestod av Arve Hågensen, Per Austad, Tor Einar Erlandsen, Arve Rokstad, Per Nygaard, Øivind Husby, Odd Egil Rosvold, Knut Willy Johnsen, Jan Olav Haugen, Ola Wold, Bjørn Dreier, Atle Refseth, Roar Sjølstad og Roar Olsen.

I 1973 endte Ørn på en ny 4.plass i 4. divisjon. B-laget endte sist. Juniorlaget ble nr. 6 av 12 lag. Guttelaget ble nr. 4. Småguttene ble nr. 2 i sin avdeling bak Charlottenlund, som ble kretsmester. Lilleputtene ble nr. 7 av 13 lag.

I 1974 ble Ørn nest sist i 4. divisjon, og rykket ned til 5. Denne gangen var nedrykket permanent, Ørn greide aldri å rykke opp til 4. divisjon igjen. Juniorlaget ble nr. 5 i sin avdeling. Guttelaget vant sin avdeling, og ble kretsmester etter å ha slått Byåsen 4-0 og spilt 0-0 mot Nidelv i finalekampene. Ørns lag bestod av Ole Eggan, Øivind Husby, Jan Olav Haugen, Sverre Brandhaug, Arve Hågensen, Carl Olav Berg, Trond Henriksen, Roar Sjølstad, Magnus Mestvedt, Atle Refseth, Arne Kvithammer, Roger Taraldsen, Geir Helbostad og Ivar Moe. Sverre Brandhaug og Arve Hågensen ble også tatt ut på guttekretslaget.

Småguttelaget ble nr. 4 i sin avdeling, mens lilleputtene ble nr. 5.

Stein Reidar Johansen fra Ørn ble valgt til formann i Trondheim Fotballkrets. Han hadde dette vervet fram til 1981.

I 1975 endte Ørn på 5. plass i 5. divisjon. I 1976 ble det 4. plass i en serie der så mye som en tredel av kampene endte uavgjort. Ørn spilte uavgjort i 11 av 18 kamper. Juniorlaget kom på andreplass i sin avdeling bak Vestbyen. Vestbyen ble kretsmester. Guttelaget vant sin avdeling, men greide bare uavgjort mot Ranheim (0-0) og Sjetne (2-2) i finalekampene. Ranheim ble dermed kretsmester. Småguttelaget ble nr. 3 i sin avdeling. Lilleputtene endte nest sist. Ørn hadde seks spillere på juniorkretslaget: Geir Helbostad, Sverre Brandhaug, Ragnar Høyland, Jan Olav Haugen, Ronald Robertsen og Ivar Moe. Åsmund Svinndal, Roar Stokke og Kurt Olsen spilte på guttekretslaget.

I 1977 havnet Ørn på 3. plass i 5. divisjon. Guttelaget ble nr. 9 av 12 lag.

I 1978 ble Ørn igjen nr. 3 i 5. divisjon. Guttelaget ble nr. 10 av 14 lag. Småguttene ble nr. 6. Lilleputtlaget ble nr. 10 av 12 lag.

I 1979 ble Ørn nr. 4 i 5. divisjon. Juniorlaget endte nest sist. Guttelaget ble nr. 11 av 16 lag. Småguttelaget ble nr. 9 av 12 lag. Lilleputtene endte tredje sist i sin avdeling. Sverre Brandhaug, som nå spilte for Strindheim, ble tatt ut på U-landslaget. Øivind Husby (nå Rosenborg) var på juniorlandslaget.

I 1980 falt Ørn ned til 8. plass i 5. divisjon, og unngikk nedrykk med en margin på to poeng ned til Byåsen og Sjetne. Guttelaget ble utelukket fra serien. Småguttelaget endte sist, og lilleputtene nest sist. Kristoffer Berg ble tildelt kretsens gullmerke under markeringen av fotballkretsens 75-års-jubileum.

1981. Ørn slet nå kraftig ned rekrutteringen. Seniorlaget ble nest sist i 5. divisjon, men unngikk nedrykk fordi bare ett lag rykket ned. Småguttelaget ble sist i sin avdeling, mens lilleputtene ble nr. 13 av 16 lag. I 1982 endte Ørn sist i 5. divisjon, og rykket ned sammen med Kolstad.

I 1983 var eks-Ørnspiller Sverre Brandhaug Trondheims eneste representant på A-landslaget for menn. Samtidig var Ørns Eva Gjelten Trondheims eneste representant på damelandslaget. Ørn endte nest sist i 6. divisjon, og rykket ned til 7. divisjon sammen med Lade.

I 1984 og 1985 spilte Ørn i 7. divisjon. I 1984 ble det 3. plass etter Klæbu og Øya. I 1985 endte laget på 5. plass. I 1986 greide ikke Ørn å stille lag, og trakk laget fra seriespillet. Herrefotball-avdelingen i Ørn ble nedlagt. Et stolt og ærerikt kapittel i klubbens historie var dermed slutt.