Kapittel 2 – Ørn innenfor AIF (1924-1940)

Sportsklubben Ørn var i november 1924 med å stifte Trøndelag Arbeideridrettskrets, en krets innenfor Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). I dag sier man ofte at idrett og politikk ikke bør blandes, men i mellomkrigstiden hang de to nøye sammen. Norsk idrett var delt i to helt adskilte forbund, det «borgerlige» Norges Landsforbund for Idrett, og Arbeidernes Idrettsforbund. Det som skilte forbundene, var hovedsaklig politiske skillelinjer. Og medlemmer i det ene forbundet kunne ikke delta i konkurranser der medlemmer fra det andre forbundet også var med.

I dag virker en slik oppdeling helt fremmed, og det er derfor nødvendig å først gå inn på hvorfor AIF ble stiftet.

Arbeidernes Idrettsforbund blir dannet

På begynnelsen av 1920-tallet var norsk idrett organisert i Norges Landsforbund for Idrett. Idretten på denne tiden var dominert av «borgerlige», folk som jobbet som funksjonærer. Stadig flere fra arbeiderklassen begynte også med idrett, men det var vanskelig for arbeidere å drive idrett innenfor Landsforbundet. De fastlønte funksjonærene fikk dekning for tapt arbeidsfortjeneste, mens arbeidere på timebetaling fikk det ikke. Dermed hadde de av økonomiske grunner vanskelig for å delta i konkurranser som medførte fravær fra jobben. Det hjelp heller ikke at idretten sorterte under Forvarsdepartementet, mens arbeiderungdommen var antimilitaristisk.

Under flere streiker på 1920-tallet ble idrettslag brukt til å mobilisere streikebrytere, altså folk som ble satt inn for å overta jobben til streikende arbeidere. Dette falt arbeiderne meget tungt for brystet. Det var uaktuelt for arbeidere å delta i konkurranser sammen med folk som hadde vært streikebrytere. Landsforbundet viste liten forståelse for denne problemstillingen. Deres holdning var at landsforbundet er for alle, streiker og streikebrytere er politikk, og landsforbundet blander ikke idrett og politikk.

Flere fotballklubber hadde problemer med å bli tatt opp i Fotballforbundet. Fotballforbundet hadde nemlig en paragraf som sa at kretsstyret skulle innhente uttalelser fra klubbene når nye klubber søkte om medlemsskap. Hvis halvparten av klubbene var imot opptagelse, ble søknaden avvist. Landsforbundet hadde flere sammenstøt med Fotballforbundet om denne «vetoretten», som var i strid med Landsforbundets regelverk. Forbundsstyret foreslo å oppheve vetoretten på flere forbundsting, men forslaget fikk ikke tilstrekkelig flertall, så vetoretten ble dermed opprettholdt. I noen fotballkretser var det også et krav om at en klubb måtte disponere en egen bane for å bli opptatt i kretsen. Dette gjorde at mange klubber, deriblant Ørn, ble stående utenfor Fotballforbundet.

Men den utløsende årsaken til at Arbeidernes Idrettsforbund ble stiftet, var likevel Landsforbundets opptreden i forbindelse med et brytestevne i mars 1924.

I 1922 ble Arbeidernes Idrettsopposisjon stiftet, med det formål å fremme idretts- og friluftsliv blant arbeidere. Idrettsopposisjonen hadde som mål å favne alle organisasjoner innenfor og utenfor Landsforbundet, og å avholde stevner og konkurranser for sine alle sine medlemmer.

Den 22.-23. mars 1924 arrangerte Arbeidernes Idrettslag i Oslo, sammen med Fagforeningens Idrettsforening, et internasjonalt brytestevne med deltagelse fra den svenske idrettsopposisjonen og Finlands AIF. Den 7. april ble 15 av medlemmene av Fagforeningens IF suspendert av det borgelige bryteforbundet, fordi de hadde deltatt i et «politisk» stevne med «røde flagg, partimerker og Internasjonalen». Denne avgjørelsen kom meget overraskende på Idrettsopposisjonens medlemmer, som i flere år hadde deltatt på lignende stevner uten at det hadde blitt reagert.

Bryteforbundets suspensjon av de 15 bryterne førte til at Fagforeninges IF meldte seg ut av Landsforbundet, og inn i Idrettsopposisjonen. Denne foreningen foreslo på Idrettsopposisjonens 3. landskonferanse 8. og 9. juni 1924 å danne Arbeidernes Idrettsforbund. Dermed ble AIF stiftet 8. juni 1924, og Harald Liljedahl ble valgt til formann. AIF hadde ved oppstarten 70 idrettslag med tilsammen ca. 4800 medlemmer.

I 1925 vedtok Landsforbundet å forby sine medlemmer å delta på AIF-stevner, og året etter gjorde AIF’s årsmøte et tilsvarende vedtak. Det endelige bruddet var dermed et faktum.

Arbeiderolympiader

Internasjonalt ble AIF medlem av RSI (Den Røde Sportsinternasjonale) som var dominert av kommunister, og ledet fra Moskva. Dette gjorde at norske arbeideridrettsutøvere kunne konkurrere i internasjonale stevner mot bl.a. sovjetrussere, og dette var meget populært. Ett av disse stevnene var Vinter-Spartakiaden i Oslo i 1928, RSI’s svar på de olympiske leker.

I 1931 meldte AIF seg ut av RSI og inn i SASI (Den sosialistiske sportsinternasjonale). Dermed kunne AIF sende deltakere til SASIs arbeiderolympiader. Det ble arrangert både sommerleker og vinterleker for arbeidere i Østerrike i 1931.

Den neste arbeiderolympiaden ble planlagt i Barcelona i 1936. AIFs landsmøte i 1935 besluttet å delta i Barcelona-olympiaden. Man fikk langsomt og sikkert skrapt sammen nok penger til å sende en tropp på 34 mann: 15 fotballspillere, 13 friidrettsutøvere pluss noen få andre. Den norske troppen ankom Barcelona 18. juli. Om morgenen dagen etter ble man vekket til skyting i gatene. Den spanske borgerkrigen var i full gang. Olympiaden måtte avlyses, og ble istedenfor avholdt i Antwerpen i Belgia i 1937. Det ble også arrangert en vinterolympiade i Johannisbad i Tsjekkoslovakia.

Dannelsen av Trøndelag Arbeideridrettskrets

I Trondheim ble Arbeidernes Idrettslag (AIL) stiftet i desember 1923. AIL holdt til på en bane på Rosenborg-jordene, og bestod hovedsakelig av jern- og metallarbeidere. AIL møtte en avvisende holdning da de søkte om medlemsskap i Distriktslaget for idrett, og forhandlingene om innmelding kjørte seg fast. AIL tok da initiativet til å stifte Trøndelag Arbeideridrettskrets tilsluttet AIF, og kontaktet en rekke andre «privatklubber» (klubber som ikke var tilknyttet Landsforbundet) i Trøndelag, deriblant Ørn.

Ørn viste straks interesse for denne ideen, og et møte ble avholdt hvor John Albertsen fra AIL redegjorde for arbeideridretten og dens betydning for all klassebevisst ungdom. På klubbens generalforsamling i oktober 1924 ble det besluttet å melde klubben inn i det nye forbundet.

Ørn sendte dermed 5 representanter til konferansen i Folkets Hus 16. november 1924. Det møtte totalt 24 representanter fra 6 idrettslag: AIL Trondheim, Ørn, Frem, Sport, AIL Løkken og Hommelvik IL. Formannen i AIF, Harald Liljedahl, var også tilstede, og holdt et foredrag om nødvendigheten av en særlig arbeider-idrettsorganisasjon. Forslaget om å danne en kretsorganisasjon ble enstemmig vedtatt. Paul O. Isdahl fra AIL ble valgt til formann. Det ble i tillegg valgt seks styremedlemmer, en fra hver av de frammøtte klubbene: Johan Løvlie (Sport), Fyhn (Løkken), Ingvald Hansen (Hommelvik), Ole Berg (Ørn), Lervold (Frem) og Arne Sæther (AIL). Torstein Hofstad fra Ørn ble medlem av skiutvalget.

Ole Berg ble senere formann i kretsen i 1930, mens Rolf Berg var formann i 1937-38.

AIF i Trøndelag

Utover 1920- og 1930-tallet dukket det opp arbeideridrettslag i de fleste byer og tettsteder i landet. Trøndelag Arbeideridrettskrets fikk etterhvert mange medlemmer i distriktet, bl.a. fra Tillergutten, Stjørdal, Meråker, Kopperå, Malm, Namsos, Follafoss, Løkken, Støren og Folldal. Felles for den alle var at de hadde tilknytning til et utpreget arbeidermiljø, enten et tettsted bygd opp rundt en større bedrift, eller fra et av de typiske arbeiderstrøkene i Trondheim.

I Trondheim var det mange arbeideridrettslag spredt over hele byen. Spesielt i Østbyen var det mange lag. Ørn og Brynjulf holdt til i strøket rundt Buran, Falken i området rundt Strandveien. Lyn og Ravn hadde sine fleste medlemmer rundt Ulstadløkkveien. Sprint dekket Ladehammeren. På Pappenheim var det to lag, Djerv og Sport. I vest var det tre lag, Trolla, Ørnulf og Vestbyen. I sør lå Sydbyens AIL og Varg.

Etter krigen ble mange av disse klubbene slått sammen. Djerv og Sport dannet Trond IL. Ørnulf ble slått sammen med Vestbyen. Sprint og Lyn dannet klubben Nidar.

I 1920-årene var AIF preget av både sosialdemokrater (med tilnytning til Arbeiderpartiet) og kommunister. Internasjonalt var AIF medlem av det kommunistiske og Sovjet-styrte RSI, men var ikke rede til å automatisk godta alle direktiver som kom fra Moskva. På AIFs landsmøte i 1929 ble det et stort oppgjør, som endte med at forbundet vedtok å innskrenke samarbeidet med RSI, som i realiteten betydde et brudd. Samtidig ble det vedtatt å knytte nærmere samarbeid med Arbeiderpartiet og LO.

Dette var en utvikling styret i Trøndelag Arbeideridrettskrets ikke satte pris på. På kretstinget året før var det blitt valgt inn kommunister i alle verv, med Reidar Lyseth som formann. Kretsstyret ville ikke at AIF skulle gi opp samarbeidet med RSI. Dermed bla det klart for en slags «omkamp» under kretstinget i Folkets Hus i Trondheim 16. november 1929.

Rabalderet startet da styret gjorde det klart at voteringsfullmaktene til 10 av klubbene ikke var godkjent på grunn av formelle feil. Bakgrunnen var at fullmaktene enten var signert av utsendingen selv, fullmakten hadde kommet for sent, eller at klubben hadde for få medlemmer til å ha stemmerett. En stor del av tinget fryktet nå kommunistisk flertall med disse 10 klubbene satt utenfor, så etter mye bråk og leven forlot 41 utsendinger Folkets Hus med kurs for Hotel Metropol. Blant disse var også utsendingene fra Ørn.

Styret og et mindretall av forsamlingen fortsatte kretstinget i Folkets Hus, der Ole Kjennerud (AIL) ble valgt til leder. På Metropol samlet flertallsfraksjonen seg om en resolusjon som på det sterkeste fordømte «det kommunistiske kuppet», og behandlet ellers tingsaker på vanlig måte. Her ble Ole Berg fra Ørn valgt til ny formann i kretsen. Trøndelag Arbeideridrettskrets var dermed delt i to.

Reaksjonen fra sentralt hold i AIF var at kretstinget i Trondheim ble underkjent, og berammet på nytt i desember. Alle de underkjente fullmaktene ble godkjent bortsett fra en. Mange av klubbene som var dominert av kommunister, uteble fra det omberammede kretstinget. Det nye kretstinget, som var ledet av AIF-formannen Thorvald Olsen, konsoliderte kretsens forankring til AIF, Arbeiderpartiet og LO. Ørn stod hele tiden på Arbeiderpartiets linje i denne striden, og Ørns Ole Berg fungerte som leder av kretsen det neste året.

Kretsen skrev senere dette i sin årsberetning:

Kommunisteme forsøkte på siste årsmøte å ødelegge arbeidernes idrettsbevegelse i Trøndelag ved å sprenge kretsen. At dette forsøk er helt mislykket, tvertimot har vært til gavn for vår krets, kan vi idag konstatere med tilfredshet. På tross av motstand og nedraknings¬trafikk fra både borgerlig og kommunistisk hold, har kretsen kjempet sig frem, og står idag bedre stillet enn nogensinde til å vareta sine plikter overfor arbeiderklassen sammen med de øvrige klasseorganisasjoner.

Trøndelag Arbeideridrettskrets forble splittet i to deler fram til 1931. AIF begynte å ekskludere medlemmer som ikke rettet seg etter flertallet, mens RSI støttet utbryterne. AIF vedtok til slutt å melde seg ut av RSI på landsmøtet i 1931. Utbryterne, som stod sterkest i Trondheim og Bergen, svarte med å danne sitt eget idrettsforbund, Kampforundet for Rød Sportsenhet, tilsluttet RSI. I Trondheim valgte klubbene AIL, Djerv, Lyn, Ørnulf, Østbyens IL, Brått og Varg å slutte seg til Kampforbundet. Kampforundet fikk aldri mer enn ca. 5000 medlemmer, mye mindre enn AIF, og ble til slutt nedlagt i 1934. Alle medlemmene gikk da tilbake til AIF.

Arbeidermesterskapet i fotball

AIF arrangerte arbeidermesterskapet i fotball, motstykket til NFFs norgesmesterskap, hvert år fra 1924 til 1939. Mesterskapet ble dominert av Østfoldklubbene Sprint (Moss) og Sparta (Sarpsborg) med hhv. 6 og 3 mesterskap. Men også Ørn gjorde seg bemerket, og det er ingen overdrivelse å si at Ørn var blant de dominerende fotballklubbene innenfor AIF. Ørn vant aldri arbeidermesterskapet, men spilte to finaler (1926 og 1927), og var også i kvartfinalen og semifinalen en rekke ganger. Finalen i 1927 ble forøvrig utsatt til våren 1928 på grunn av dårlig økonomi i forbundet.

Ørn deltok i arbeidermesterskapet hele 15 ganger, hvert år fra 1925 til 1939. Bare tre klubber deltok flere ganger (de var også med i 1924): Slemmestad, Jordal og Spartacus. Ørn spilte seg fram til kvartfinalen i mesterskapet hele 10 ganger. Bare Oslo-klubben Sterling hadde flere kvartfinaler enn Ørn med 11. Ørn var det klart beste fotballaget i Midt-Norge innenfor AIF, og vant som regel de innledende kampene mot andre midtnorske lag. Men de kom ofte til kort når de møtte lag fra østlandsområdet i kvartfinalene og semifinalene. Ørn ble slått ut av arbeidermesterskapet av andre midtnorske lag bare fire ganger: I 1929, 1934, 1937 og 1939.

AIF-landslaget i fotball

På samme måte som Fotballforbundet hadde også AIF et landslag i fotball. AIF-landslaget spilte i alt 55 kamper mellom 1925 og 1939 mot arbeiderlandslagene fra andre land. AIF-landslaget gjorde det jevnt over ganske bra i disse kampene. Av 55 kamper totalt endte 38 med seier, 2 uavgjorte og 15 tap. De fleste tapene kom mot Sovjet (7) og Tyskland (4). AIF-landslaget hadde positiv statistikk mot alle de andre landslagene de spilte mot. Bl.a. ble både Danmark og Sverige slått 8 ganger.

Ørns store landslagsspiller i AIF var Sigurd Høidahl. Han spilte i alt 18 landskamper mellom 1927 og 1934. Torstein Hofstad spilte en landskamp mot Sverige i 1928. Ingvald Olsen spilte to landskamper, en i 1933 og en i 1934. Georg Iversen spilte to landskamper, begge forøvrig mot Frankrike, i 1936 og 1939.

I 1934 spilte AIF-landslaget en kamp mot Sverige i Trondheim. Til denne kampen ble det tatt ut et lag som bare bestod av spillere fra Midt-Norge. I noen eldre kilder blir det hevdet at 10 av spillerne var fra Ørn, og disse 10 spillerne var: Villert Berntsen, Angvar Mæhre, Magnar Tronvold, Arne Kjennerud, J. Indergård, Ingvald Berg, Ingvald Olsen, Thorleif Johansen, Sigurd Høidahl og Håkon Høidahl. Men nærmere undersøkelser viser at fire av dem ikke kom fra Ørn: Berntsen (Avant, Kristiansund), Kjennerud (Falken), Indergård (Uredd) og Tronvold (AIL). Dermed står Ørn igjen med seks spillere i denne kampen, og lista over Ørns landslagsspillere i AIF blir som vist nedenfor.

Ørn-spillere med landskamper for AIF

Navn

Kamper

Periode

Sigurd Høidahl

18

1927-1934

Georg Iversen

2

1936, 1939

Ingvald Olsen

2

1933-1934

Torstein Hofstad

1

1928

Ingvald Berg

1

1934

Håkon Høidahl

1

1934

Thorleif Johansen

1

1934

Angvar Mæhre

1

1934